Legger ut bilder:
Bmw
Enda en med Angeleyes
Nissan 200SX
Volvo'n sin!
Og herligheten selv! Pontiac TransAm <3>fredag 3. april 2009
I LOVE CARS
Var på rånetreff i går!
Legger ut bilder:
Bmw
Enda en med Angeleyes
Nissan 200SX
Volvo'n sin!
Og herligheten selv! Pontiac TransAm <3>
Legger ut bilder:
Bmw
Enda en med Angeleyes
Nissan 200SX
Volvo'n sin!
Og herligheten selv! Pontiac TransAm <3>
Up,Up and away!
Som nevnt tidligere skulle jeg reise "too the far north".. Med dette mener jeg Hammerfest!
Jeg satt meg masse mål for turen, og fikk ikke gjennomført halvparten engang!
Dag 1: Jeg var oppe halv 5 om morgenen for å kjøre fra hjemmet og rekke flybussen 06:30.
Bussen skulle da være der 07:50, men det var den jo ikke, så jeg begynte å få litt panikk.
Sannheten er da at jeg ikke har nærmet meg en flyplass på over 6 år, og da hvertfall ikke alene!
20 minutter forsinket og jeg står som et spørsmålstegn på Gardemoen.
Flyet mitt går om under 1 time, og jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Men på mirakuløst vis klarte jeg å finne frem, og komme meg igjennom metalldetektoren, med alle piercingene i behold!
Flyet landet omsider i en helt syk turbulens og vi kunne puste lettet ut.
Det som møtte meg, må være norges minste flyplass, og verdens raskeste rullebånn.
Jeg møtte Julian i Alta og vi begynte ferden over vidda, i et helt forferdelig uvær!
Det var så vidt vi så noe som helst!
Vell 2 timer senere, om ikke mer, var vi framme i Hammerfest.
Jeg fikk en liten guid gjennom Norges "nordligste by", fortsatt storm vell og merke..
Dette er hammerfest sett fra en "titte-post" oppe ved MikkelGaupa...
Som er mindre tydelig på dette bildet på grunnlag av stormen!
Så var det inn i leiligheten til Julian.. Jeg har aldri sett så mange flasker i hele mitt liv, så vi gjorde det beste ut av det, vi pantet dem! Hurra for kildesortering.
Så fant vi ut at vi skulle lage mat... Vi lagde pannekaker og de ble nesten helt perfekt!
Senere samme kveld tok vi turen til is-bjørn hallen. Der Julian og Sindre trener turn!
Det var kjempe morsomt å se alle menneskene sprette rundt!
Dag 2: Etter et mirakuløst funn på kjøkkenet til Julian, som viste seg å være et kjøleskap, under alle klærne og flaskene, fant vi ut at det ikke fantes noe mat... Så vi handlet mat på DOMUS. Hva faen er det liksom? DO-MUS? En Dass MUS!
Vi var også på senteret til Nissen, der Nissen handler alle gavene til de snille barna! her kjøpte vi yttertøy! Fint å ha siden vi allerede hadde planlagt en tur til skaidi å stå alpint!
Det var så vidt været tillot oss å gå de siste 200 meterne fra senteret, der vii holdt på å blåse bort, i en suppe av regn, snø og hagl om hverandre.
Men Fredagen ble reddet, et par biffstrimmler seinere.
Så dro vi på fest til naboen til Julian! Ørjan!
Der møtte jeg også Kaja, Børge og Torgrim.
Vi hadde det morro helt til klokka slo 12, og den ansvarlige-Julian fant ut at det var på tide å legge seg...
Dum som jeg er, hører jeg aldri etter, ennå jeg viste at vi skulle opp bare 7 timer senere for avreise til Skaidi!
Vi dro ut på byen et steinkast unna leiligheten til Julian. Utestedet lå i under etasjen av Thon hotels og het "Hans høyhet". Kaja og jeg hadde det morro og bestilte oss drikke og danset, mens Torgrim svimset rundt med "Charlie aka Sprekken".
6 halvlitere siden, en kliss-blaut Kaja (Sprekken sølte på oss), og enda fullere, var klokka blitt halv 4. Jeg stabbet meg hjem til leiligheten til Julian med pumps i 10 cm med snø, med 3 uidentifiserte nøkkler, kom meg omsider i inn og besvimte på senga...
Dag 3: 2 timer senere og ca 0,0002 promille mindre, kom julian og vekket meg.
Børge skulle være med til Skaidi, vi skulle kjøre bil!
At turen tok omlag 2 timer og veiene mellom Hammerfest og Skaidi, var som å kjøre på brostein hjalp ikke noe serlig på fylla mi.
Det var mindre enn 2minutter før vi nådde ski anlegget, så måtte jeg be Børge stoppe så jeg kunne spy.... Herregud..
Vel fremme leide vi slalom-ski for slitt og ingenting.. Vi ventet på at heisene skulle begynne å gå, mens jeg satt og var like dårlig..
Jeg tok heisen halveis opp, gi og med at slalom er helt nytt for meg, og joda... Det gikk rett på tryne... Jeg kom meg ned, og tok heisen opp igjen for å prøve på nytt....
The Hives sa en gang: Definisjonen på galskap, er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat. Så jeg gav opp..
Gravde meg en grop oppå fjellet og la meg til for å nyte den fantastiske sola og varmen!
Typpisk at jeg må ødelegge den beste dagen på hele oppholdet med å være fyllesyk.
Uansett, jeg fikk også besøk i gropa mi, av en mindre dessorientert same, som også var ganske sliten, så vi ble sittende å snakke om hvor dårlige vi var.
Til slutt ble jeg så blaut at jeg akte meg ned fra fjellet og satt meg i hytta med en cola.
Vi dro hjem, uten flere uheldige stopp.
Vi gadd ikke lage mat så det ble peppes pizza.
Begge var utslitte, av forskjellige årsaker, så vi tilbrakte lørdagen på sofaen med "Little big planet" og World of warcraft med Ørjan.
Dag 4: Den store pysjamas dagen!! Helt til Børge kom, og jeg gadd å kle på meg noe anstendig.
Satt inne hele dagen bare slappet av med World of warcraft og "Little big planet".
Jeg lo til jeg hadde vondt i kjeften etter å ha sett på Julian og Børge spille!
Jeg tok meg også en gå tur alene i mørket for å skaffe litt intrykk av stedet.
En flott by!
Det ble Pizza fra peppes igjen, og en tidlig kveld før avreise.
Dag 5: Det var busstur fra Hammerfest til Alta flyplass 8 om morgenen.
Denne turen over vidda var betydlig mer behagelig!
2 timer gikk fort og plutselig var jeg på flyplassen, like "grønn" og uvitende som jeg var på tur opp, men jeg kom meg omsider gjennom alt og fikk bilett til flyet.
Satans flytur! som Julian ville sakt! Først var flyet en 5 min forsinket.
Ikkenoe problem tenkte jeg... Flyet skulle reist halv 11.
Klokka ble 12 før vi fikk gå på flyet! Da snødde det som pokker!
Så fikk vi en melding om at det var for lite gass igjen på en gasstank i cocbiten.
Noe de tydligvis måtte ha for å kunne fly høyt. Vi fikk beskjed om å gå av flyet og vente..
Noen minutter senere hører vi over radioen at et annet fly skulle komme inn klokka 3 med en ny tank til oss, om de fikk tilatelse.. Så vi alle satt der i 3 timer, og når flyet vi ventet på endelig landet, var det ikke med noen oksygen-tank... SAS måtte derfor søke gjennom luftfartsdepartemanget om det var mulig å fly "lavere" til Trondheim, slik at vi kunne hente en tank der. 1,5 timer seinere etter enda en tur igjennom sikkerhetskontrollen satt vi på flyet for å mellom lande i Trondheim. Men da fikk vi ikke "lette" fordi flyet var snødd ned...
45 minutter seinere og utallige liter emd rød-guffe seinere var vi i lufta.. Vi kom oss til Trondheim der vi måtte gå av flyet igjen, fordi det ikke kunne være mennesker i flyet under gass-overførings-prosedyren.. Når de var ferdige, måtte vi igjen gjennom en bilettkontroll, før vi kunne gå inn i flyet (selv om alle som kom med flyet var sperret inne i et lite rom, uten tilgang på resten av flyplassen)
Jeg landet i Oslo på Gardemoen i 7-8 tiden, der jeg ventet nesten en time på bagasjen.. selv om det bare var omlag 20 mennesker maks på flyet. Jeg fant flybussen og 1,5 time senere kunne gi pappa en god klem!
Det var en flott tur! kunne gjerne tenke meg å se resten av Finnmark også!
Vi var også innom jobben til Julian! Julian er laboratn lærling på Laboratoriet til snøhvit anlegget!
Jeg satt meg masse mål for turen, og fikk ikke gjennomført halvparten engang!
Dag 1: Jeg var oppe halv 5 om morgenen for å kjøre fra hjemmet og rekke flybussen 06:30.
Bussen skulle da være der 07:50, men det var den jo ikke, så jeg begynte å få litt panikk.
Sannheten er da at jeg ikke har nærmet meg en flyplass på over 6 år, og da hvertfall ikke alene!
20 minutter forsinket og jeg står som et spørsmålstegn på Gardemoen.
Flyet mitt går om under 1 time, og jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Men på mirakuløst vis klarte jeg å finne frem, og komme meg igjennom metalldetektoren, med alle piercingene i behold!
Flyet landet omsider i en helt syk turbulens og vi kunne puste lettet ut.
Det som møtte meg, må være norges minste flyplass, og verdens raskeste rullebånn.
Jeg møtte Julian i Alta og vi begynte ferden over vidda, i et helt forferdelig uvær!
Det var så vidt vi så noe som helst!
Vell 2 timer senere, om ikke mer, var vi framme i Hammerfest.
Jeg fikk en liten guid gjennom Norges "nordligste by", fortsatt storm vell og merke..
Dette er hammerfest sett fra en "titte-post" oppe ved MikkelGaupa...
Som er mindre tydelig på dette bildet på grunnlag av stormen!
Så var det inn i leiligheten til Julian.. Jeg har aldri sett så mange flasker i hele mitt liv, så vi gjorde det beste ut av det, vi pantet dem! Hurra for kildesortering.
Så fant vi ut at vi skulle lage mat... Vi lagde pannekaker og de ble nesten helt perfekt!
Senere samme kveld tok vi turen til is-bjørn hallen. Der Julian og Sindre trener turn!
Det var kjempe morsomt å se alle menneskene sprette rundt!
Dag 2: Etter et mirakuløst funn på kjøkkenet til Julian, som viste seg å være et kjøleskap, under alle klærne og flaskene, fant vi ut at det ikke fantes noe mat... Så vi handlet mat på DOMUS. Hva faen er det liksom? DO-MUS? En Dass MUS!
Vi var også på senteret til Nissen, der Nissen handler alle gavene til de snille barna! her kjøpte vi yttertøy! Fint å ha siden vi allerede hadde planlagt en tur til skaidi å stå alpint!
Det var så vidt været tillot oss å gå de siste 200 meterne fra senteret, der vii holdt på å blåse bort, i en suppe av regn, snø og hagl om hverandre.
Men Fredagen ble reddet, et par biffstrimmler seinere.
Så dro vi på fest til naboen til Julian! Ørjan!
Der møtte jeg også Kaja, Børge og Torgrim.
Vi hadde det morro helt til klokka slo 12, og den ansvarlige-Julian fant ut at det var på tide å legge seg...
Dum som jeg er, hører jeg aldri etter, ennå jeg viste at vi skulle opp bare 7 timer senere for avreise til Skaidi!
Vi dro ut på byen et steinkast unna leiligheten til Julian. Utestedet lå i under etasjen av Thon hotels og het "Hans høyhet". Kaja og jeg hadde det morro og bestilte oss drikke og danset, mens Torgrim svimset rundt med "Charlie aka Sprekken".
6 halvlitere siden, en kliss-blaut Kaja (Sprekken sølte på oss), og enda fullere, var klokka blitt halv 4. Jeg stabbet meg hjem til leiligheten til Julian med pumps i 10 cm med snø, med 3 uidentifiserte nøkkler, kom meg omsider i inn og besvimte på senga...
Dag 3: 2 timer senere og ca 0,0002 promille mindre, kom julian og vekket meg.
Børge skulle være med til Skaidi, vi skulle kjøre bil!
At turen tok omlag 2 timer og veiene mellom Hammerfest og Skaidi, var som å kjøre på brostein hjalp ikke noe serlig på fylla mi.
Det var mindre enn 2minutter før vi nådde ski anlegget, så måtte jeg be Børge stoppe så jeg kunne spy.... Herregud..
Vel fremme leide vi slalom-ski for slitt og ingenting.. Vi ventet på at heisene skulle begynne å gå, mens jeg satt og var like dårlig..
Jeg tok heisen halveis opp, gi og med at slalom er helt nytt for meg, og joda... Det gikk rett på tryne... Jeg kom meg ned, og tok heisen opp igjen for å prøve på nytt....
The Hives sa en gang: Definisjonen på galskap, er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat. Så jeg gav opp..
Gravde meg en grop oppå fjellet og la meg til for å nyte den fantastiske sola og varmen!
Typpisk at jeg må ødelegge den beste dagen på hele oppholdet med å være fyllesyk.
Uansett, jeg fikk også besøk i gropa mi, av en mindre dessorientert same, som også var ganske sliten, så vi ble sittende å snakke om hvor dårlige vi var.
Til slutt ble jeg så blaut at jeg akte meg ned fra fjellet og satt meg i hytta med en cola.
Vi dro hjem, uten flere uheldige stopp.
Vi gadd ikke lage mat så det ble peppes pizza.
Begge var utslitte, av forskjellige årsaker, så vi tilbrakte lørdagen på sofaen med "Little big planet" og World of warcraft med Ørjan.
Dag 4: Den store pysjamas dagen!! Helt til Børge kom, og jeg gadd å kle på meg noe anstendig.
Satt inne hele dagen bare slappet av med World of warcraft og "Little big planet".
Jeg lo til jeg hadde vondt i kjeften etter å ha sett på Julian og Børge spille!
Jeg tok meg også en gå tur alene i mørket for å skaffe litt intrykk av stedet.
En flott by!
Det ble Pizza fra peppes igjen, og en tidlig kveld før avreise.
Dag 5: Det var busstur fra Hammerfest til Alta flyplass 8 om morgenen.
Denne turen over vidda var betydlig mer behagelig!
2 timer gikk fort og plutselig var jeg på flyplassen, like "grønn" og uvitende som jeg var på tur opp, men jeg kom meg omsider gjennom alt og fikk bilett til flyet.
Satans flytur! som Julian ville sakt! Først var flyet en 5 min forsinket.
Ikkenoe problem tenkte jeg... Flyet skulle reist halv 11.
Klokka ble 12 før vi fikk gå på flyet! Da snødde det som pokker!
Så fikk vi en melding om at det var for lite gass igjen på en gasstank i cocbiten.
Noe de tydligvis måtte ha for å kunne fly høyt. Vi fikk beskjed om å gå av flyet og vente..
Noen minutter senere hører vi over radioen at et annet fly skulle komme inn klokka 3 med en ny tank til oss, om de fikk tilatelse.. Så vi alle satt der i 3 timer, og når flyet vi ventet på endelig landet, var det ikke med noen oksygen-tank... SAS måtte derfor søke gjennom luftfartsdepartemanget om det var mulig å fly "lavere" til Trondheim, slik at vi kunne hente en tank der. 1,5 timer seinere etter enda en tur igjennom sikkerhetskontrollen satt vi på flyet for å mellom lande i Trondheim. Men da fikk vi ikke "lette" fordi flyet var snødd ned...
45 minutter seinere og utallige liter emd rød-guffe seinere var vi i lufta.. Vi kom oss til Trondheim der vi måtte gå av flyet igjen, fordi det ikke kunne være mennesker i flyet under gass-overførings-prosedyren.. Når de var ferdige, måtte vi igjen gjennom en bilettkontroll, før vi kunne gå inn i flyet (selv om alle som kom med flyet var sperret inne i et lite rom, uten tilgang på resten av flyplassen)
Jeg landet i Oslo på Gardemoen i 7-8 tiden, der jeg ventet nesten en time på bagasjen.. selv om det bare var omlag 20 mennesker maks på flyet. Jeg fant flybussen og 1,5 time senere kunne gi pappa en god klem!
Det var en flott tur! kunne gjerne tenke meg å se resten av Finnmark også!
Vi var også innom jobben til Julian! Julian er laboratn lærling på Laboratoriet til snøhvit anlegget!
onsdag 1. april 2009
Jizz?
Kom over denne sangen på youtube!
Jeg får latter-krampe bare av å høre på den!
For dere som ikke vet hva tittelen betyr, bare se videoen...
Dette er første singel fra bandet "The Lonely Island", "INCREDIBAD" in stores 02/10/2009.
Du kjenner kanskje igjen noen i videoen?? Ja, det stemmer, det er Molly Sims, Jamie Lynn Sigler, and Justin Timberlake!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
